Det var det første møtet arrangert av fotografer for fotografer på Deichmanske bibliotek. Oslo Fotograflaug stod bak arrangementet som hadde 75 betalende besøkende, de fleste unge fotografer.
Forventingene var høye da den kjente fotografen Dag Thorenfeldt startet seansen med å vise en kortfilm hvor han tar portrettbilder av Bjørn Sundquist mens han provoserer skuespilleren med hissige tilrop. Det var lett å skjønne hvorfor Thorenfeldt var blitt et naturlig valg til å lede kveldens seanse som hadde tittelen bøllekurs. Temperaturen i salen var det heller ikke noe å si på.
Digital revolusjon
- I dag er det en revolusjon, større enn den på 1920-30 tallet da det å ta bilder ble mulig for mange. Den digitale revolusjonen vi opplever nå har ikke fotohistorisk sidestykke. Det har ført til at det er blitt vanskelig å leve av å være fotograf, innledet Thorenfeldt.
- Når til og med landets dronning stiller ut sine bilder fra utenlandsreiser, er det på tide å ta faget tilbake. Fotografi et håndverk, sa han og gjentok kritikken fra tidligere i år da han refset dronningen for å heller ville markedsføre seg selv enn gode norske fotografer.
Lettere å overleve som spesialist
Thorenfeldt mente at en løsning på den vanskelige situasjonen for profesjonelle fotografer er å spesialisere seg, noe han påpekte flere ganger i løpet av kvelden.
- Dere må bygge kunnskap på en grunnmur og så utvikle dere videre. Lage en nisje, rendyrke ting. Det er lettere å overleve om man tør å spesialisere seg. I dag kan jo alle ta bilder, sa han.
Deale på pris
- Dere må tørre å skryte av dere selv. Dere må deale på pris, rett og slett, oppfordret Thorenfeldt. Noe som ble etterfulgt av en heftig diskusjon rundt priser og rettigheter.
Innspill fra salen tilkjennegjorde at folk tar oppdrag for en langt lavere pris enn de er verdt og at fotografer stadig blir presset på pris.
Ei jente fortalte at hun brukte ei uke på fem portretter for et kjent, norsk mediekonsern. For dette ble hun tilbudt sju tusen kroner, men fikk omsider presset opp prisen med fem tusen.
En annen fortalte at han hadde mistet et oppdrag for et reklamebyrå fordi de syntes han var for dyr. De ville heller bruke en av sine ansatte som fotograf, en ufaglært.
Ta det man fortjener
- De nye fotografene priser seg under for å få oppdrag. Jeg har nesten ikke hatt noen oppdrag i det siste fordi de nye priser seg for lavt, sa en av de mer erfarne fotografene som var til stede.
- Men de nye må jo begynne et sted. Starte nede og selge seg opp. Vi kan ikke ha samme pris alle sammen, innvendte en annen.
En av deltagerne sa hvor viktig det er å synliggjøre alt av arbeidet som ligger bak et bilde og det som kreves av investering i utstyr etc.
- Men tør dere ta det dere fortjener? Er det noe som tør det her? spurte fotograf CF- Wesenberg.
- Jeg tør, svarte Thorenfeldt, mens det var stille fra de andre i salen.
Merverdi og bruksrett
- Å knipse et bilde tar kort tid. Men ikke glem merverdien du tilfører. Du må oppdra kundene dine, sa en av de mer erfarne tilhørerne. Det at man leverer tidsnok, er eksempel på en merverdi.
Bruksrett ble også diskutert. Et reklamebyrå solgte ett bilde av en norsk fotograf til et firma i Brasil for kr. 100 000, uten at fotografen fikk se snurten av de pengene, fortalte Thorenfeldt.
- Agenter rundt omkring i Europa gjør i dag at et bilde som en fotograf har fått 1000 kr for, blir distribuert for skyhøye priser. I tillegg til copyright på bildet må dere huske å skrive bruksrett kun i Norge på kontrakten, oppfordret Thorenfeldt som selv ikke akkurat er kjent for å være redd for å lage bråk når bildene hans blir misbrukt.
Et visuelt samfunn i fremtiden?
- Det eksisterer en kunnskapsløshet og arroganse omkring vårt fag der ute. Fotografi har i mange år ikke blitt sett på som et intellektuelt arbeid. Det er skribenten som blir verdsatt. Men nå går vi over i et mer visuelt samfunn. Nordmenn trenger å lære seg det fotografiske språket! sa Thorenfeldt.
- Her er det viktig hvordan vi definerer det vi gjør. Å så hyggelig at dere skal bruke fotografi som kommunikasjonsbærer , sa jeg til en kunde. Å - er det det det handler om? spurte kunden, fortalte CF- Wesenberg til latter fra salen.
Fotografer må kommunisere bedre
- Hvorfor kommuniserer fotografer så dårlig? ropte Thorenfeldt, mens han gikk fram og tilbake foran forsamlingen. Ingen svarte.
- Vi har skylda i den forstand at vi samler oss ikke. Vi er en haug med frilansere på hvert vårt hold. Skal du gå i krig og lykkes må du samle flokken! fortsatte han.
- Det er også viktig å tenke hvordan du kommuniserer med kunden, ikke bare med pris, men verbalt: Gi dem tid, få dem til å føle seg unike osv, påpekte ei jente i salen.
Er medlemskap viktig og hvor?
Deretter ble forbundsmedlemskap diskutert. En håndsopprekning viste at omtrent halvparten i salen var medlem i et av forbundene.
Ca. 1500 fotografer er i dag organisert i Norges Fotografforbund, Forbundet Frie Fotografer, Institusjonsfotografene, Norske Reklame Fotografer, Norske Naturfotografer eller Pressefotografens klubb. I tillegg kommer alle amatørforeningene og Norsk Selskap for Fotografi.
Thorenfeldt kritiserte de ulike foreningene og slo et slag for Norsk Journalistlag, hvor han selv er medlem.
- Foreningene markerer seg for dårlig. Hvis alle kunne samlet seg til én organisasjon, ville det vært interessant. Norsk Journalistlag er best for meg, sa han og nevnte større trygghet med bedre pensjonsordninger, forsikringer og LO- medlemskap som noen av fordelene.
- Hvis vi alle samler oss og går inn i NJ, blir vi en maktfaktor der. I NJ kan vi best forsvare rettighetene våre, mente Thorenfeldt
Protester fra salen kom umiddelbart. En fotograf innvendte at kritikken mot fotograflaugene er urettferdig. At de samarbeider på flere og ulike områder. Et annet innspill var at NJ ikke kan forsvare fotografers rettigheter på samme måte som de ulike forbundene. Diskusjonen fortsatte til Thorenfeldt avrundet kveldens lange seanse.
Fotografi i Deichmanske
I flere kretser jobbes det for at Deichmanske bibliotek skal bli det nye tilholdsstedet for fotografer. Møtet ble avrundet med at Erling Okkenhaug fortalte om prosjektet Se.
- Prosjektet Se vil jobbe med noe av det dere etterlyser her i kveld: å gi samfunnet en forståelse av bildet som kommunikasjonsbærer og kulturbevarer. Vi vil jobbe i rommet mellom bildet og samfunnet. Dette rommet blir stadig viktigere, sa Okkenhaug, som er strateg i Se.
av Anne Synnøve Simensen
Forventingene var høye da den kjente fotografen Dag Thorenfeldt startet seansen med å vise en kortfilm hvor han tar portrettbilder av Bjørn Sundquist mens han provoserer skuespilleren med hissige tilrop. Det var lett å skjønne hvorfor Thorenfeldt var blitt et naturlig valg til å lede kveldens seanse som hadde tittelen bøllekurs. Temperaturen i salen var det heller ikke noe å si på.
Digital revolusjon
- I dag er det en revolusjon, større enn den på 1920-30 tallet da det å ta bilder ble mulig for mange. Den digitale revolusjonen vi opplever nå har ikke fotohistorisk sidestykke. Det har ført til at det er blitt vanskelig å leve av å være fotograf, innledet Thorenfeldt.
- Når til og med landets dronning stiller ut sine bilder fra utenlandsreiser, er det på tide å ta faget tilbake. Fotografi et håndverk, sa han og gjentok kritikken fra tidligere i år da han refset dronningen for å heller ville markedsføre seg selv enn gode norske fotografer.
Lettere å overleve som spesialist
Thorenfeldt mente at en løsning på den vanskelige situasjonen for profesjonelle fotografer er å spesialisere seg, noe han påpekte flere ganger i løpet av kvelden.
- Dere må bygge kunnskap på en grunnmur og så utvikle dere videre. Lage en nisje, rendyrke ting. Det er lettere å overleve om man tør å spesialisere seg. I dag kan jo alle ta bilder, sa han.
Deale på pris
- Dere må tørre å skryte av dere selv. Dere må deale på pris, rett og slett, oppfordret Thorenfeldt. Noe som ble etterfulgt av en heftig diskusjon rundt priser og rettigheter.
Innspill fra salen tilkjennegjorde at folk tar oppdrag for en langt lavere pris enn de er verdt og at fotografer stadig blir presset på pris.
Ei jente fortalte at hun brukte ei uke på fem portretter for et kjent, norsk mediekonsern. For dette ble hun tilbudt sju tusen kroner, men fikk omsider presset opp prisen med fem tusen.
En annen fortalte at han hadde mistet et oppdrag for et reklamebyrå fordi de syntes han var for dyr. De ville heller bruke en av sine ansatte som fotograf, en ufaglært.
Ta det man fortjener
- De nye fotografene priser seg under for å få oppdrag. Jeg har nesten ikke hatt noen oppdrag i det siste fordi de nye priser seg for lavt, sa en av de mer erfarne fotografene som var til stede.
- Men de nye må jo begynne et sted. Starte nede og selge seg opp. Vi kan ikke ha samme pris alle sammen, innvendte en annen.
En av deltagerne sa hvor viktig det er å synliggjøre alt av arbeidet som ligger bak et bilde og det som kreves av investering i utstyr etc.
- Men tør dere ta det dere fortjener? Er det noe som tør det her? spurte fotograf CF- Wesenberg.
- Jeg tør, svarte Thorenfeldt, mens det var stille fra de andre i salen.
Merverdi og bruksrett
- Å knipse et bilde tar kort tid. Men ikke glem merverdien du tilfører. Du må oppdra kundene dine, sa en av de mer erfarne tilhørerne. Det at man leverer tidsnok, er eksempel på en merverdi.
Bruksrett ble også diskutert. Et reklamebyrå solgte ett bilde av en norsk fotograf til et firma i Brasil for kr. 100 000, uten at fotografen fikk se snurten av de pengene, fortalte Thorenfeldt.
- Agenter rundt omkring i Europa gjør i dag at et bilde som en fotograf har fått 1000 kr for, blir distribuert for skyhøye priser. I tillegg til copyright på bildet må dere huske å skrive bruksrett kun i Norge på kontrakten, oppfordret Thorenfeldt som selv ikke akkurat er kjent for å være redd for å lage bråk når bildene hans blir misbrukt.
Et visuelt samfunn i fremtiden?
- Det eksisterer en kunnskapsløshet og arroganse omkring vårt fag der ute. Fotografi har i mange år ikke blitt sett på som et intellektuelt arbeid. Det er skribenten som blir verdsatt. Men nå går vi over i et mer visuelt samfunn. Nordmenn trenger å lære seg det fotografiske språket! sa Thorenfeldt.
- Her er det viktig hvordan vi definerer det vi gjør. Å så hyggelig at dere skal bruke fotografi som kommunikasjonsbærer , sa jeg til en kunde. Å - er det det det handler om? spurte kunden, fortalte CF- Wesenberg til latter fra salen.
Fotografer må kommunisere bedre
- Hvorfor kommuniserer fotografer så dårlig? ropte Thorenfeldt, mens han gikk fram og tilbake foran forsamlingen. Ingen svarte.
- Vi har skylda i den forstand at vi samler oss ikke. Vi er en haug med frilansere på hvert vårt hold. Skal du gå i krig og lykkes må du samle flokken! fortsatte han.
- Det er også viktig å tenke hvordan du kommuniserer med kunden, ikke bare med pris, men verbalt: Gi dem tid, få dem til å føle seg unike osv, påpekte ei jente i salen.
Er medlemskap viktig og hvor?
Deretter ble forbundsmedlemskap diskutert. En håndsopprekning viste at omtrent halvparten i salen var medlem i et av forbundene.
Ca. 1500 fotografer er i dag organisert i Norges Fotografforbund, Forbundet Frie Fotografer, Institusjonsfotografene, Norske Reklame Fotografer, Norske Naturfotografer eller Pressefotografens klubb. I tillegg kommer alle amatørforeningene og Norsk Selskap for Fotografi.
Thorenfeldt kritiserte de ulike foreningene og slo et slag for Norsk Journalistlag, hvor han selv er medlem.
- Foreningene markerer seg for dårlig. Hvis alle kunne samlet seg til én organisasjon, ville det vært interessant. Norsk Journalistlag er best for meg, sa han og nevnte større trygghet med bedre pensjonsordninger, forsikringer og LO- medlemskap som noen av fordelene.
- Hvis vi alle samler oss og går inn i NJ, blir vi en maktfaktor der. I NJ kan vi best forsvare rettighetene våre, mente Thorenfeldt
Protester fra salen kom umiddelbart. En fotograf innvendte at kritikken mot fotograflaugene er urettferdig. At de samarbeider på flere og ulike områder. Et annet innspill var at NJ ikke kan forsvare fotografers rettigheter på samme måte som de ulike forbundene. Diskusjonen fortsatte til Thorenfeldt avrundet kveldens lange seanse.
Fotografi i Deichmanske
I flere kretser jobbes det for at Deichmanske bibliotek skal bli det nye tilholdsstedet for fotografer. Møtet ble avrundet med at Erling Okkenhaug fortalte om prosjektet Se.
- Prosjektet Se vil jobbe med noe av det dere etterlyser her i kveld: å gi samfunnet en forståelse av bildet som kommunikasjonsbærer og kulturbevarer. Vi vil jobbe i rommet mellom bildet og samfunnet. Dette rommet blir stadig viktigere, sa Okkenhaug, som er strateg i Se.
av Anne Synnøve Simensen
Fotograf Robert Toth
Diskusjoner: