<h4> av Advokat Trude Mohn King </h4>
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 for omsetning av kunstneriske verk, var opprinnelig ment å hjelpe den fattige kunstner i omsetningen av sin kunst.
Fotografier ble tidligere ikke betraktet som kunst på samme måte som skjønnlitteratur, malerier, tegninger, skulpturer, o.s.v. De sistnevnte var omfattet av åndsverkloven som beskrev omfanget av rettighetene til slike kunstverk (åndsverk).
Fotografiene var omfattet av en egen lov (fotografiloven) som tilkjente fotografene litt færre rettigheter til fotografiene, enn hva åndsverkloven gav skaperen av åndsverk.
I 1995 ble imidlertid den gamle fotografiloven inkorporert i åndsverkloven. Da ble det også åpnet for at fotografier også kunne være kunst (åndsverk).
For at et fotografi skal anses å være et åndsverk må det ha tilstrekkelig verkshøyde, d.v.s. at det må være resultatet av en tilstrekkelig mengde original, skapende innsats.
Hvis fotografiet ikke har tilstrekkelig verkshøyde, er det bare et fotografisk bilde, som fotografen har litt mer begrensede rettigheter til enn om fotografiet kvalifiserte som åndsverk.
<h3>Det er bare domstolen som kan ta endelig stilling til om et konkret fotografi har tilstrekkelig verkshøyde, eller ikke.
Jeg kjenner faktisk ikke til noen dommer vedrørende spørsmålet om et fotografi kvalifiserer som åndsverk. </h3>
Saker har vært reist, men blir oftest forlikt. Det er imidlertid ikke tvil om at det tas mange fotografier i dag som åpenbart kvalifiserer som åndsverk.
Og så til Skattedirektoratets skriv:
I og med at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 gjelder kunstneriske verk (åndsverk) har altså skattedirektoratet forsøkt å ta stilling til hvorledes de skal håndtere forskjellen mellom fotografiske verk (kunst) og fotografiske bilder.
De kriteriene som Skattedirektoratet sier de vil legge vekt på ved denne vurderingen er ikke helt de samme som åndsverkloven legger vekt på ved vurderingen av om et fotografi kvalifiserer som åndsverk eller ikke. ( Jfr. det som er sagt ovenfor.)
Således er det bl.a. åpenbart feil at et barnebilde, brudebilde o.s.v. aldri vil kunne være et kunstnerisk verk (åndsverk) i åndsverklovens forstand. Det vil avhenge helt av omfanget av fotografens originale og kunstneriske innsats.
Det er heller ikke avgjørende om fotografiet skal vises offentlig, eller ikke, eller om det skal brukes på utstilling, eller ikke. Alle typer bilder, (pressebilder, reklamebilder, portretter, landskapsbilder, abstrakte bilder, o.s.v.) kan være åndsverk i åndsverklovens forstand.
Det avgjørende er hvor originalt fotografiet er, og hvor mye kreativ (kunstnerisk) innsats som ligger bak. Dette må avgjøres konkret for det enkelte bildet. Avgjørelsen er vanskelig både fordi den krever kunst-/fotograf-faglig og juridisk kompetanse.
Det hadde vært interessant å få opplyst hvor Skattedirektoratet har innhentet bakgrunnsinformasjonen sin fra.
Jeg antar at det vil føre til stor frustrasjon og følelse av forskjellsbehandling, urettferdighet m.m., når Skattedirektoratet velger å benytte kriterier som er i strid med åndsverklovens regler. Dessuten er neppe Skattedirektoratet den mest kompetente instansen for kunstfaglig vurdering av fotografier.
I tillegg til dette kommer at enhver fotograf kan komme til å ta både kunstneriske og ikke-kunstneriske fotografier. Hvordan skal fotografene forholde seg til momsreglene da?
Skal fotografen ringe fylkesskattekontoret å få en konkret vurdering for hvert bilde de omsetter????????
Det blir jo helt umulig!!!!!!!!
Det enkleste ville vel være å behandle alle fotografier likt, enten dette betyr momsplikt eller momsfritak.
<h3>
Jeg tror det er nødvendig å ta denne problemstillingen opp med Skattedirektoratet. </h3>
foto.no følger denne saken videre - heng med oss!
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 for omsetning av kunstneriske verk, var opprinnelig ment å hjelpe den fattige kunstner i omsetningen av sin kunst.
Fotografier ble tidligere ikke betraktet som kunst på samme måte som skjønnlitteratur, malerier, tegninger, skulpturer, o.s.v. De sistnevnte var omfattet av åndsverkloven som beskrev omfanget av rettighetene til slike kunstverk (åndsverk).
Fotografiene var omfattet av en egen lov (fotografiloven) som tilkjente fotografene litt færre rettigheter til fotografiene, enn hva åndsverkloven gav skaperen av åndsverk.
I 1995 ble imidlertid den gamle fotografiloven inkorporert i åndsverkloven. Da ble det også åpnet for at fotografier også kunne være kunst (åndsverk).
For at et fotografi skal anses å være et åndsverk må det ha tilstrekkelig verkshøyde, d.v.s. at det må være resultatet av en tilstrekkelig mengde original, skapende innsats.
Hvis fotografiet ikke har tilstrekkelig verkshøyde, er det bare et fotografisk bilde, som fotografen har litt mer begrensede rettigheter til enn om fotografiet kvalifiserte som åndsverk.
<h3>Det er bare domstolen som kan ta endelig stilling til om et konkret fotografi har tilstrekkelig verkshøyde, eller ikke.
Jeg kjenner faktisk ikke til noen dommer vedrørende spørsmålet om et fotografi kvalifiserer som åndsverk. </h3>
Saker har vært reist, men blir oftest forlikt. Det er imidlertid ikke tvil om at det tas mange fotografier i dag som åpenbart kvalifiserer som åndsverk.
Og så til Skattedirektoratets skriv:
I og med at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 gjelder kunstneriske verk (åndsverk) har altså skattedirektoratet forsøkt å ta stilling til hvorledes de skal håndtere forskjellen mellom fotografiske verk (kunst) og fotografiske bilder.
De kriteriene som Skattedirektoratet sier de vil legge vekt på ved denne vurderingen er ikke helt de samme som åndsverkloven legger vekt på ved vurderingen av om et fotografi kvalifiserer som åndsverk eller ikke. ( Jfr. det som er sagt ovenfor.)
Således er det bl.a. åpenbart feil at et barnebilde, brudebilde o.s.v. aldri vil kunne være et kunstnerisk verk (åndsverk) i åndsverklovens forstand. Det vil avhenge helt av omfanget av fotografens originale og kunstneriske innsats.
Det er heller ikke avgjørende om fotografiet skal vises offentlig, eller ikke, eller om det skal brukes på utstilling, eller ikke. Alle typer bilder, (pressebilder, reklamebilder, portretter, landskapsbilder, abstrakte bilder, o.s.v.) kan være åndsverk i åndsverklovens forstand.
Det avgjørende er hvor originalt fotografiet er, og hvor mye kreativ (kunstnerisk) innsats som ligger bak. Dette må avgjøres konkret for det enkelte bildet. Avgjørelsen er vanskelig både fordi den krever kunst-/fotograf-faglig og juridisk kompetanse.
Det hadde vært interessant å få opplyst hvor Skattedirektoratet har innhentet bakgrunnsinformasjonen sin fra.
Jeg antar at det vil føre til stor frustrasjon og følelse av forskjellsbehandling, urettferdighet m.m., når Skattedirektoratet velger å benytte kriterier som er i strid med åndsverklovens regler. Dessuten er neppe Skattedirektoratet den mest kompetente instansen for kunstfaglig vurdering av fotografier.
I tillegg til dette kommer at enhver fotograf kan komme til å ta både kunstneriske og ikke-kunstneriske fotografier. Hvordan skal fotografene forholde seg til momsreglene da?
Skal fotografen ringe fylkesskattekontoret å få en konkret vurdering for hvert bilde de omsetter????????
Det blir jo helt umulig!!!!!!!!
Det enkleste ville vel være å behandle alle fotografier likt, enten dette betyr momsplikt eller momsfritak.
<h3>
Jeg tror det er nødvendig å ta denne problemstillingen opp med Skattedirektoratet. </h3>
foto.no følger denne saken videre - heng med oss!
Ring fylkesskattekontoret -be om en konkret vurdering!