tekst og foto: Knut Førsund
Sy dem sammen!
I det digitale mørkerommet foreligger en mulighet som kanskje ikke alle er klar over, eller har forsøkt: Sammensying av to eller flere bilder. Den digitale teknologien gir deg her en spennende mulighet til å øke bildevinkelen omtrent så mye du bare måtte trenge.
Det finnes flere programmer på markedet som utfører jobben, til høyst overkommelige priser. Bruken kan også være ganske enkel, det kommer jeg tilbake til.
Eiere av Canon digitale kameraer har sikkert oppdaget programmet PhotoStitch. Dette er både enkelt i bruk, gir bra resultater og jobber meget kjapt. Programmet er dessverre ikke å få kjøpt separat, så hvis du ikke har tilgang til dette programmet, må du bruke en av mange andre muligheter som finnes. Og det er virkelig mange!
Forum for panoramafotografering
På denne nettadressen finner du et forum som den panoramainteresserte kan ha nytte av, her kan du lese tips og råd, samt stille spørsmål til andre brukere: http://www.panoguide.net.
Det finnes mange programmer å få kjøpt, f.eks. fra http://www.panavue.com/index.htm Bildene som du lager i gratisversjonen har du imidlertid liten glede av, fordi disse får firmaets logo i seg. De tilbyr to ordinære versjoner, til henholdsvis 64 og 195 dollar. Et program som fungerer bra er også Panoramamaker fra ArcSoft, http://www.arcsoft.com/en/products/panoramamaker/ for bare 40 dollar.
Du kan selvfølgelig også søke på panorama programs i Google det gir 658 000 svar!
Alle panoramaprogrammer gir deg muligheten til å sy sammen mange bilder - for eksempel slik at du kan lage 360-graders panoramaer. Noen gir deg muligheten for å lage en bildefil hvor du kan snu deg rundt i panoramaet og zoome inn på detaljer. Med noen programmer kan du rette opp pute- eller tønneformet fortegning som objektivet har skapt, påvirke perspektivet hvis kameraet ikke har vært loddrett eller vannrett pluss at de kan ha muligheter for å påvirke fargebalanse og kontrast for å gjøre de enkelte bildene så like som mulig.
Opptaksteknikken er viktig
Møkk inn gir møkk ut sier et ordtak. Slik er det også her. Det er derfor noen poenger det kan være viktig å notere seg.
Frihåndsopptak er fullt mulig, men vær nøye med å holde kameraet vannrett og å rotere rundt så nær det optiske midtpunktet som mulig. Hvis ikke kameraet holdes vannrett vil bildet måtte maskes, og du mister informasjon i over- og underkant av bildet.
For å få med mer i høyden bruker du høydeformat på bildene. Du trenger da flere opptak etter hverandre, men her ligger det ingen begrensning.
Å vippe kameraet (høye bygninger) gir fortegning som du kanskje bør fikse på før bildene skal settes sammen.
Hvis du bruker zoomobjektiv, så kan det være smart å ikke bruke aller korteste brennvidde, fordi denne fortegner mer.
Fortegning kan rettes opp i flere programmer.
Eksponeringen bør være lik fra bilde til bilde, særlig hvis det er jevne flater som himmel, sjø, en bygning, eller lignende dekkes av to eller flere opptak. Finn en gjennomsnitteksponering og lås denne eller innstill manuell tid og blender.
Bruk i utgangspunktet samme avstandsinnstilling på alle bildene, unngå derfor autofokus.
Lås hvitbalansen.
Men skjøtene må da synes?
Hvor usynlige skjøtene mellom bildene blir, avhenger mye av programvaren, men også av motivet. Dessuten kan fotografen påvirke resultatet gjennom å finne fram til steder i motivet hvor skjøtene erfaringsvis vil synes minst. Det kan bety at du i noen tilfeller må overlappe mer enn de minimum 20 % som normalt er nødvendig.
I mange tilfeller blir skjøtene praktrisk talt usynlige, og som regel så lite synlig at bare den som vet hvor skjøtene er, kan se dem. Det vanskeligste er lange, vannrette linjer, samt motiver med større partier med jevne, små mønstre.
Hvor kritiske skjøtene er, avhenger naturligvis av bruken. Jo større sluttproduktet skal bli, jo viktigere er det at skjøtene er vanskelige å oppdage.
Programmene gir deg mulighet til å påvirke skjøtene. Hvis du ikke blir fornøyd med den automatiske sammenføyningen, kan du i litt mer avanserte programmer styre dette mer eller mindre selv. Du merker ganske enkelt av to eller flere kvadratiske punkter i det ene bildet, og drar dette over i tilsvarende punkter i bildet ved siden av. Det betyr at bildene ikke nødvendigvis overlappes i en loddrett stripe, men kan bli tvunget til å bruke viktigere og mer synlige punkter. Det som i første forsøket ikke ble helt vellykket, kan derfor i neste omgang sitte som et skudd.
<B>Kreativ mulighet: Gjentakelse
I og med at sluttbildet dannes av flere opptak, gir selvfølgelig det muligheten for at en person (eller hva som helst annet) kan være med på forskjellige steder i bildet. Den samme muligheten setter begrensninger for bevegelige motiver i hvert fall blir det problemer hvis bevegelsen skjer i ytterkant av bildet, hvor skjøtene kommer. (Eventuelt kan du i etterkant tvinge programmet til å flytte sammensyingen vekk fra akkurat der bevegelsen var.)
Ikke bare horisontalt
Det er ingen begrensing som sier at du bare kan sette sammen bilder horisontalt. Du kan godt sy sammen fire bilder, to og to over hverandre og to og to ved siden av hverandre. Det er også mulig å sy sammen opptak hvor kameraet ikke panoreres, men forskyves parallelt i forhold til motivet. (For eksempel ved avfotografering av store malerier, dokumenter, vegger eller andre flater hvor du ikke har vidvinkel stor nok.) Hvilken type opptak du har gjort, markerer du for i dataprogrammet før sammensyingen skal gjøres. På samme måte markerer du for hvilken brennvidde opptakene er gjort med.
Også skanning
Noen programmer kan hente bildene direkte fra skanneren, via TWAIN-driveren. Du kan dermed skanne bildene bitvis, hvis du skal skanne større formater enn skanneren tillater. Selvfølgelig kan du uansett skanne bildet i biter, og hente inn og sette sammen de enkelte bildene i etterkant, uten TWAIN-driver. Teoretisk sett er det ingen grenser for hvor store bilder/gjenstander du på denne måten kan skanne, men husk at bildefilen kan bli svært stor.
Visning og formater</B>
De ferdige bildene kan lagres i forskjellige formater. Hvis de skal settes sammen til et ekte panorama, hvor betrakteren kan snu seg rundt via mus eller piltaster, så kreves det at betrakteren har en programsnutt som gjør dette mulig. Hvis bildet bare skal være flatt og dødt, som et vanlig vidvinkelopptak, kreves ingen spesiell programvare. Da kan bildet lagres i for eksempel JPEG. Der velger du minst mulig komprimering, for å få best mulig kvalitet. Senere, når og hvis bildet skal brukes på skjerm eller i presentasjoner, kan du lagre et par andre versjoner av bildet med mer komprimering og i en mindre størrelse.
Utskrift
For å se et ferdig resultat som skal sees flatt, behøver du ikke gjøre noe spesielt med. For så vidt heller ikke hvis bildet skal skrives ut. Men setter du sammen mer enn tre opptak, så blir det en ganske smal stripe du skriver ut på for eksempel et A4 papir. Opptak i høydeformat gir deg 33 - 50 % høyere sluttformat (avhengig av høyde/breddeforholdet i opptakene.)
I mange skrivere kan du skrive ut bildet på flere ark, og tape disse sammen i etterkant, slik at du for eksempel kan få et sluttprodukt som består av 3 4 A4 ark. Da blir det litt svung over sluttproduktet. Panoramabilder eller supervidvinkelbilder bør ofte være litt store, for å gi den nødvendige effekten.
Vil du se bildet i fullt format, kan du følge linken nedenfor.
Sy dem sammen!
I det digitale mørkerommet foreligger en mulighet som kanskje ikke alle er klar over, eller har forsøkt: Sammensying av to eller flere bilder. Den digitale teknologien gir deg her en spennende mulighet til å øke bildevinkelen omtrent så mye du bare måtte trenge.
Det finnes flere programmer på markedet som utfører jobben, til høyst overkommelige priser. Bruken kan også være ganske enkel, det kommer jeg tilbake til.
Eiere av Canon digitale kameraer har sikkert oppdaget programmet PhotoStitch. Dette er både enkelt i bruk, gir bra resultater og jobber meget kjapt. Programmet er dessverre ikke å få kjøpt separat, så hvis du ikke har tilgang til dette programmet, må du bruke en av mange andre muligheter som finnes. Og det er virkelig mange!
Forum for panoramafotografering
På denne nettadressen finner du et forum som den panoramainteresserte kan ha nytte av, her kan du lese tips og råd, samt stille spørsmål til andre brukere: http://www.panoguide.net.
Det finnes mange programmer å få kjøpt, f.eks. fra http://www.panavue.com/index.htm Bildene som du lager i gratisversjonen har du imidlertid liten glede av, fordi disse får firmaets logo i seg. De tilbyr to ordinære versjoner, til henholdsvis 64 og 195 dollar. Et program som fungerer bra er også Panoramamaker fra ArcSoft, http://www.arcsoft.com/en/products/panoramamaker/ for bare 40 dollar.
Du kan selvfølgelig også søke på panorama programs i Google det gir 658 000 svar!
Alle panoramaprogrammer gir deg muligheten til å sy sammen mange bilder - for eksempel slik at du kan lage 360-graders panoramaer. Noen gir deg muligheten for å lage en bildefil hvor du kan snu deg rundt i panoramaet og zoome inn på detaljer. Med noen programmer kan du rette opp pute- eller tønneformet fortegning som objektivet har skapt, påvirke perspektivet hvis kameraet ikke har vært loddrett eller vannrett pluss at de kan ha muligheter for å påvirke fargebalanse og kontrast for å gjøre de enkelte bildene så like som mulig.
Opptaksteknikken er viktig
Møkk inn gir møkk ut sier et ordtak. Slik er det også her. Det er derfor noen poenger det kan være viktig å notere seg.
Frihåndsopptak er fullt mulig, men vær nøye med å holde kameraet vannrett og å rotere rundt så nær det optiske midtpunktet som mulig. Hvis ikke kameraet holdes vannrett vil bildet måtte maskes, og du mister informasjon i over- og underkant av bildet.
For å få med mer i høyden bruker du høydeformat på bildene. Du trenger da flere opptak etter hverandre, men her ligger det ingen begrensning.
Å vippe kameraet (høye bygninger) gir fortegning som du kanskje bør fikse på før bildene skal settes sammen.
Hvis du bruker zoomobjektiv, så kan det være smart å ikke bruke aller korteste brennvidde, fordi denne fortegner mer.
Fortegning kan rettes opp i flere programmer.
Eksponeringen bør være lik fra bilde til bilde, særlig hvis det er jevne flater som himmel, sjø, en bygning, eller lignende dekkes av to eller flere opptak. Finn en gjennomsnitteksponering og lås denne eller innstill manuell tid og blender.
Bruk i utgangspunktet samme avstandsinnstilling på alle bildene, unngå derfor autofokus.
Lås hvitbalansen.
Men skjøtene må da synes?
Hvor usynlige skjøtene mellom bildene blir, avhenger mye av programvaren, men også av motivet. Dessuten kan fotografen påvirke resultatet gjennom å finne fram til steder i motivet hvor skjøtene erfaringsvis vil synes minst. Det kan bety at du i noen tilfeller må overlappe mer enn de minimum 20 % som normalt er nødvendig.
I mange tilfeller blir skjøtene praktrisk talt usynlige, og som regel så lite synlig at bare den som vet hvor skjøtene er, kan se dem. Det vanskeligste er lange, vannrette linjer, samt motiver med større partier med jevne, små mønstre.
Hvor kritiske skjøtene er, avhenger naturligvis av bruken. Jo større sluttproduktet skal bli, jo viktigere er det at skjøtene er vanskelige å oppdage.
Programmene gir deg mulighet til å påvirke skjøtene. Hvis du ikke blir fornøyd med den automatiske sammenføyningen, kan du i litt mer avanserte programmer styre dette mer eller mindre selv. Du merker ganske enkelt av to eller flere kvadratiske punkter i det ene bildet, og drar dette over i tilsvarende punkter i bildet ved siden av. Det betyr at bildene ikke nødvendigvis overlappes i en loddrett stripe, men kan bli tvunget til å bruke viktigere og mer synlige punkter. Det som i første forsøket ikke ble helt vellykket, kan derfor i neste omgang sitte som et skudd.
<B>Kreativ mulighet: Gjentakelse
I og med at sluttbildet dannes av flere opptak, gir selvfølgelig det muligheten for at en person (eller hva som helst annet) kan være med på forskjellige steder i bildet. Den samme muligheten setter begrensninger for bevegelige motiver i hvert fall blir det problemer hvis bevegelsen skjer i ytterkant av bildet, hvor skjøtene kommer. (Eventuelt kan du i etterkant tvinge programmet til å flytte sammensyingen vekk fra akkurat der bevegelsen var.)
Ikke bare horisontalt
Det er ingen begrensing som sier at du bare kan sette sammen bilder horisontalt. Du kan godt sy sammen fire bilder, to og to over hverandre og to og to ved siden av hverandre. Det er også mulig å sy sammen opptak hvor kameraet ikke panoreres, men forskyves parallelt i forhold til motivet. (For eksempel ved avfotografering av store malerier, dokumenter, vegger eller andre flater hvor du ikke har vidvinkel stor nok.) Hvilken type opptak du har gjort, markerer du for i dataprogrammet før sammensyingen skal gjøres. På samme måte markerer du for hvilken brennvidde opptakene er gjort med.
Også skanning
Noen programmer kan hente bildene direkte fra skanneren, via TWAIN-driveren. Du kan dermed skanne bildene bitvis, hvis du skal skanne større formater enn skanneren tillater. Selvfølgelig kan du uansett skanne bildet i biter, og hente inn og sette sammen de enkelte bildene i etterkant, uten TWAIN-driver. Teoretisk sett er det ingen grenser for hvor store bilder/gjenstander du på denne måten kan skanne, men husk at bildefilen kan bli svært stor.
Visning og formater</B>
De ferdige bildene kan lagres i forskjellige formater. Hvis de skal settes sammen til et ekte panorama, hvor betrakteren kan snu seg rundt via mus eller piltaster, så kreves det at betrakteren har en programsnutt som gjør dette mulig. Hvis bildet bare skal være flatt og dødt, som et vanlig vidvinkelopptak, kreves ingen spesiell programvare. Da kan bildet lagres i for eksempel JPEG. Der velger du minst mulig komprimering, for å få best mulig kvalitet. Senere, når og hvis bildet skal brukes på skjerm eller i presentasjoner, kan du lagre et par andre versjoner av bildet med mer komprimering og i en mindre størrelse.
Utskrift
For å se et ferdig resultat som skal sees flatt, behøver du ikke gjøre noe spesielt med. For så vidt heller ikke hvis bildet skal skrives ut. Men setter du sammen mer enn tre opptak, så blir det en ganske smal stripe du skriver ut på for eksempel et A4 papir. Opptak i høydeformat gir deg 33 - 50 % høyere sluttformat (avhengig av høyde/breddeforholdet i opptakene.)
I mange skrivere kan du skrive ut bildet på flere ark, og tape disse sammen i etterkant, slik at du for eksempel kan få et sluttprodukt som består av 3 4 A4 ark. Da blir det litt svung over sluttproduktet. Panoramabilder eller supervidvinkelbilder bør ofte være litt store, for å gi den nødvendige effekten.
Vil du se bildet i fullt format, kan du følge linken nedenfor.
Mer info: