Av Knut Førsund
Ozon kan bleke fargene i blekkskriverbilder i løpet av noen måneder.
Likevel kan noen blekkskriverbilder holde lenger enn sølvbaserte papirbilder hvordan er det mulig?
Dessverre ikke ensartet testgrunnlag
For å kunne angi et fotografis antatte levetid, har det i årtier vært brukt akselererte tester. Bildene utsettes for kraftigere lys, høyere temperatur og høyere relativ fuktighet enn det som man setter som normalt. Før og under prosessen måles bildets kontrast, fargebalanse og fargemetning. Ut fra dette beregnes det hvor lenge bilde vil vare ved normale betingelser.
Små forandringer kan inntreffe ganske fort, men de betyr som regel mindre i praksis. Når levetiden skal angis aksepteres det derfor en begrenset bleking eller forandring. Når den angitte levetiden er omme, vil med andre ord bildet ha forandret seg noe. Det vil gå betydelig lenger tid før bildet er borte fra papiret.
For sølvbaserte papirbilder (de du får fra fotolaboratorier) angis levetiden fra ca. 10 til 60 år, avhengig av produsent og papir. (Agfa, Kodak, Konica eller Kodak.) En av de mest anerkjente testlaboratorier Wilhelm Research hevder at Kodak gjør sine levetidstester ved betydelig lavere lysmengder enn det som er ansett som standard. Det gjør dermed at angitt levetid fra den enkelte produsent ikke uten videre kan sammenliknes med andre produsenters angivelse. Flere, men ikke alle, produsenter av fargepapir, fargeskrivere og papir for disse benytter nevnte firma til å utføre sine tester og bruker disse i sin produktinformasjon.
Nevnte firma bruker følgende kriterier for sine angivelser av forventet levetid på blekkskriverbilder:
Temperatur: 25º C
Relativ fuktighet: 65 %
Belysning: 450 lux, 12 timer pr. døgn
Oppbevaring: Beskyttet av 2 mm glass, 3 mm tykk passepartout
Redusert temperatur, fuktighet eller belysning vil gi økt levetid. Det er viktig at bildet ligger fritt og får tørke den tiden som er angitt av produsenten før det monteres eller legges på hverandre. Vanligvis er denne tørketiden oppgitt til 1 døgn.
Mange faktorer i komplisert samspill
Dessverre er det mange andre faktorer som også påvirker levetiden. Når det gjelder vanlig kjemisk sølvbasert fotografi er papir, kjemi og prosess tre hovedfaktorer. Det kan i praksis bety at om du får bildene kopiert ett sted så kan levetiden teoretisk sett være 10 år, et annet sted 25 år og et tredje sted 60 år.
Med bilder fra blekkskrivere er det andre faktorer som teller: Papirtype, papiroverflate, skriver og blekktype. Wilhelm Resarch konkluderer med at bruk av ikke-originalt papir eller blekk kan redusere levetiden dramatisk.
Levetiden på blekkskriverbilder har blitt dramatisk bedre de siste par årene og det var nødvendig. Det har nemlig vist seg at mengden ozon i luften kan ha en dramatisk effekt på fargene i blekkskriverbilder. I tillegg til at fargene blekes, kommer det forholdet inn at de ikke blekes like hurtig. Det betyr at bildene får et fargeskifte det tipper mot en eller annen farge. Det kan du lese mer om her:
Gjennomgang av testmetoder, særlig om blekkskrivere men ikke produktrelatert.
http://www.wilhelm-research.com/pdf/is_t/WIR_ISTpresen_20...MMG_HW.pdf
Ellers er det verdt å merke seg at det finnes to typer blekk. Pigmenterte fargestoffer (ikke-vannløselige) gir den beste holdbarheten, særlig når det gjelder motstandsdyktighet mot lysblekning. Pigmenterte fargestoffer brukes mest i storformatskrivere, spesielt hos Epson. Maksimum levetid er også med denne blekktypen avhengig av papirtypen, lengst levetid oppnås med Arcival Matte Paper. Pigmentert blekk gir som regel noe mindre briljans enn vanlig vannløselig blekk, men det avhenger også av papirtypen som velges. Pigmentert blekk på blankt papir gir en sjenerende effekt ved skrå betraktning, fordi fargestoffene ligger utenpå papiret og ikke i samme grad er absorbert i papiret.
Hva med bildene i fotoalbum?
I et fotoalbum er bildene helt beskyttet for lys. Vanligvis vil også temperaturen være under 25 grader og fuktigheten under 65 %. Beskyttelsen er også relativt god mot gasser. Dermed vil levetiden øke ganske mye. Fargebilder som har en angitt levetid på 20 30 år, bør kunne holde mer enn det dobbelte i album under normale, norske forhold.
Men selv i totalt mørke forandrer fargene seg, og forandringene er antakelig forskjellig fra dem som oppstår ved påvirkning av lys, varme, fuktighet og atmosfæriske forhold. Hvis bildet får gulstikk ved oppbevaring i rombelysning, kan det hende det får rødstikk ved langvarig mørkelagring.
Albumets papirkvalitet og lim kan påvirke levetiden. Bruk av plastlommer kan redusere levetiden, og gjør det helt sikkert hvis plasten inneholder PVC (som inneholder klor). Det beste er derfor å bruke album med papir mellom sidene, og heller tape enn lim. En helt annen sak er at billige album ikke tåler langvarig bruk og behandling. Innbindingen kan falle fra hverandre og det blir et album med løsbladsystem. Kjedelig
Alltid lang levetid?
For mange fotografer både amatører og proffer betyr et bildes levetid mye. I andre sammenhenger betyr det lite eller ingen ting. For bilder som skal brukes og kastes er det ikke nødvendig å ta de samme hensyn.
Bilder som eksponeres for mye lys og som ikke beskyttes av glass, kan forandre seg godt synlig i løpet av svært kort tid. Dette gjelder også vanlige sølvbaserte fotografier. I slike situasjoner kan det godt hende at bilder fra blekkskriveren holder lenger, fordi flere av disse etter hvert har fått god motstandsdyktighet mot lysbleking.
Det hersker litt uenighet (og mangel på tester) når det gjelder i hvilken grad laminering av bildet øker levetiden. Laminering med spray gir antakelig minst eller liten beskyttelse, mens tradisjonell laminering rimelig sikkert gir en økning i levetiden.
Les den lille skriften!
I markedsføringen av skrivere, papir og blekk brukes ofte levetid som en viktig faktor. Med store bokstaver angis f.eks. 20, 60 eller 100 år. Sjekk den lille skriften også, der finner du forutsetningene for at levetiden skal holde! På den annen side: De fleste bildene skal antakelig inn i et fotoalbum der ligger de mørkt, trygt og godt og vil antakelig holde i flere generasjoner.
Når det gjelder sannsynlig levetid for svarthvittfotografier så finnes det en kalkulator som du kanskje kan ha interesse av, du finner en lenke til den her:
http://www.fotoskolen.no/albumbildeneslevetid.htm
Jeg kan også nevne at film og fotografier kan fryses ned for absolutt maksimal beskyttelse. Da regner man med at varigheten blir flere tusen år. Vil du vite mer om dette, så kan du her se en videofilm om det fantastiske fjell-arkivet til Corbis:
http://pbs-newshour.virage.com/cgi-bin/visearch?user=pbs-...bsnh061004
eller du kan lese an artikkel om emnet her:
http://www.wilhelm-research.com/pdf/WIR_IST_ColdStorage/C...eview.html
Hva med de digitale bildene?
Bilder på harddisk, CD, tape eller DVD varer heller ikke evig. Også på dette området strides de lærde, bl.a. fordi det ikke er utført nok omfattende tester og fordi det er vanskelig å utføre akselererte tester. Vi vet at magnetisk lagret informasjon vil svekkes over tid, vi vet at harddisker kan krasje, vi vet at CD og DVD-lagret informasjon også vil svekkes men vi vet ikke nok om hvor hurtig. Vi vet at CD eller DVD-plater kan ødelegges i solskinn, av fuktighet og av mekanisk slitasje. Det ser ut til at CD-plater ødelegger seg selv over tid omtrent på samme måte som svarthvittfilm med nitratbase. Men inntil videre anser vi dette som en rimelig sikker lagring for 5 10 år framover. Da bør vi ha fått erfaring (og nye lagringsmedier) slik at de digitale filene kan kopieres på nytt.
Noen er redd for at formater som JPEG eller TIFF skal bli utilgjengelige. Selvfølgelig vil det komme nye filformater en eller annen gang, men jeg er helt sikker på at man finner løsninger som gjør at JPEG og TIFF vil kunne leses og konverteres. Noe annet ville være helt usannsynlig og utenkelig, i en verden som er så avhengig av fotografier.
