Alfa og Omega av Knut Bry

Stenersenmuseet 4.11 – 31.12

I sitt prosjekt ønsker Bry å kontrastere det sakrale og det profane, motsetningen mellom det guddommelige og det verdslige. Dette er et av verdens eldste tema i kunsten. Bilder av guddommelige statuer i idealisk skjønnhet fra en katolsk kirkegård skal her forsterke og kontrastere grellheten ved det norske overflodssamfunnet. Et tradisjonssterkt grunntema i kunsten til tross: dette er en utstilling som er problematisk, både i sin form og i sitt innhold, både i forhold til alfa og omega.


Problematiske polariteter
Alfa Omega er gresk og står for begynnelse og slutt. Det er liv og død. Det er kontrastene i livet, polaritetene, ytterpunktene. Det er den dypeste bassen og den lyseste diskanten. Det er lys og mørke. Skjønt og stygt. Det er hat og kjærlighet, krig og fred.

Nå gir Knut Bry sin tolkning av kontrastene, hvor han tematiserer det moderne menneskets forbrukermentalitet på den ene siden, og livets forgjengelige skjønnhet på den andre. Kontrastene ved det menneskelige livet er i denne utstillingen tolket og presentert ved to serier i samme utstilling, én fra en italiensk kirkegård, en annen som viser matavfall fra norske husholdninger. Utstillingens start, Alfa, tar deg gjennom sakrale motiver akkompagnert av gregoriansk korsang. I bakgrunnen hører du støy fra en videoinstallasjon som inngår i den siste delen av utstillingen, Omega, som henger i neste rom.

Politisk og etisk viktig
Miljøengasjementet koblet til forbrukermentalitet som Bry fronter med denne utstillingen, er både politisk og etisk viktig. Intensjonen bak Brys prosjekt er dermed prisverdig Jeg forstår at han gjør det han gjør, når han fotograferer matavfall og også gjennom tekstlige oppslag til bildene fokuserer på vårt ignorante konsum av matvarer. Bry har også tidligere gitt sitt bidrag til miljøengasjement gjennom organisasjoner som Fremtiden i Våre Hender, og har vist at han bryr seg. Han tar stilling. Det er i utgangspunktet fint, viktig og nødvendig. Men gjør dette engasjementet automatisk bildene hans til kunst?

Paradoksalt
Det er paradoksalt at nettopp forbrukermentalitet er fokus for Knut Brys første separatutstilling, når han først og fremst har sin erfaring som fotograf fra mote -og reklameindustrien, en bransje som handler om å generere og maksimere kunstige behov for forbruk, og som bruker fotografi nettopp for å manipulere forbrukeren til å kjøpe mer. Ergo har Bry etablert sin status som fotograf ved å jobbe for en bransje som i sin natur representerer en udiskutabel forurensning av mennesker og miljø på mange plan. Om det er denne bakgrunnen som gjør at Bry bevisst velger å tematisere forbruk i sin separatutstilling, går ikke klart frem av presseklippene som ledsager utstillingen hans på Stenersenmuseet. Paradokset blir ikke mindre av den grunn.

Form og innhold
Jeg strever med formen, og jeg strever med innholdet. Både som betrakter og som forbruker er dette vanskelig for meg: Hvis Bry først og fremst ønsker å bidra til et miljøengasjement og bevissthet rundt forbrukets vanvidd, skulle dette vært en vandreutstilling i regi av den Kulturelle Skolesekken, og ikke en utstilling lagt til et kunstmuseum som i utgangspunktet må antas å henvende seg til et relativt smalt, utdannet, samfunnsbevisst og ”politisk korrekt” publikum som alt er godt kjent med problemstillingen Bry tar opp.

En annen kontekst
Dette prosjektet hadde hatt sin samfunnspolitiske funksjon om det ble presentert i en annen kontekst. Gi meg bildene i store formater på fasaden til Smart Club og IKEA, ICA og REMA, H & M, som boards på landets flyplasser, som reklameinnslag på de kommersielle TVkanalene, som helsider i landets største aviser, som forsideoppslag i den kulørte ukepressen, og jeg skulle klappet da capo for prosjektet! Slik det presenteres nå, faller det gjennom som et troverdig samfunnsprosjekt. Og når det samtidig mislykkes som kunstprosjekt, blir dette totalt sett et tannløst foretak.

Det pene
For også billedmessig sett er dette en problematisk utstilling for meg. Bry er kjent for sin fargesterke signatur. Vi har å gjøre med en fagmann innen motefotografi som har jobbet med å lage delikate bilder som appellerer til våre mest basale følelser, vår hunger etter å bli pene, være pene, identifisere oss med det pene. Også i denne utstillingen viser Bry at han er fagmann. Vi får utsnitt og komposisjoner som er sikre og safe. Men de er sjeldent mér enn det, og de er aldri virkelig utforskende i forhold til betrakteren.

Replika av objekter
Omegabildene har ikke en billedmessig kvalitet, form eller funksjon for meg som fungerer som kunst. Dette er teknisk dokumentasjon av trygg kvalitet, en replika av objekter. Den etiske intensjonen bak er vi gjort kjent med og har sympati for. Det er i og for seg også interessant å se reklameestetikeren Bry gjøre dette som en kontrast til det han vanligvis gjør, nemlig det helt motsatte. Men - er omegabildene dermed interessante nok fotografisk og kunstnerisk sett til at de lever opp til Stenersenmuseet som utstillingsarena?

Billig svakhet
Og apropos forbruk: Hvorfor er bildene i Omega printet på plakatpapir i grell kvalitet med en opplagt begrenset levetid (ødelegges de når de demonteres fra veggene i museet? Jeg vil anta ja, i og med at de er klistret rett opp på veggen). Som en kommentar til bevisst ressursforvaltning og miljø, - hvorfor er ikke disse bildene nettopp produsert i kvalitetsformat som sikrer en lang levetid? Dét ville i mine øyne vært et langt mer spennende formmessig grep å ta i forhold til tematikken og forsterkende i forhold til intensjoen. Det ville også vært en kommentar til hva vi forbinder med kvalitet og innpakning, og en metakommentar om vår kulturs á priori holdninger til estetikk i kunstverden. Poenget med å produsere på billig papir i denne sammenhengen blir for meg, ja nettopp – billig, og en svakhet for det jeg antar er prosjektets kunstneriske ambisjon.

Estetiske banaliteter
Heller ikke Alfabildene overbeviser meg. Igjen demonstrerer Bry at han er fagmann og estetiker, men estetikken er ingen udelt fordel når motivene er så opplagte som her. Som helhet mister Alfa balansen og ramler med et lyssatt gjesp inn i banalitetene. Best er Bry på bildene hvor han i utsnitt antyder bevegelser, sensuelle hemmeligheter og fellesmenneskelig historie heller enn å produsere replika av velkjente skulpturmotiver i sin helhet. Han gjør det vakkert, og tidvis evner han å gi meg følelsen av at skulpturene i virkeligheten er Haute-Couturemodeller ilagt ferniss av digital sand i Photoshop.

Opplagte klisjéer
Som durkdreven motefotograf og med en rekke forsidebilder på verdens største motemagasiner på CVen, kan Bry kunsten å skape modellen, skape en stemning som forfører med skjønnhet. Men Alfa blir for meg aldri mer enn et sentimentalt forsøk på å skape en stemning med motiver som er opplagte klisjéer, og som i seg selv ikke er forførende nok til at den bærer det billedmessige prosjektet.

Kommersielt publikumsfrieri
For meg er det overraskende at Stenersenmuseet velger å gi denne utstillingen sine lokaler (spesielt med tanke på alle kunstnerne i dette landet som mer enn gjerne skulle tatt til takke med konsumnøysom havrelefse og striskjorte for å få tilgang på samme utstillingsarena til sine arbeider). Det er nærliggende å tenke seg til at dette er et kommersielt publikumsfrieri, tross at inngangsbilletten denne vinteren påspanderes publikum som et forsøk på å trekke flere publikummere. Jeg skulle heller ønsket meg kunstnere og prosjekter med en kvalitet og aktualitet som gjorde det attraktivt for meg å betale inngangen, heller enn påspandert kjendiseri fra en av landets etablerte kunstinstitusjoner.

Tilstedeværelse og kvalitet
Som publikummer blir jeg fort mett og vil ut, - ut i den lave høstsolen, vil en tur gjennom hovedstadens lokale gravlund, se navn på liv som kom og gikk inskribert i stein, og legge levende planer for mitt eget mens jeg varmer hendene rundt et beger økologisk kaffe i resirkulérbar papp fra en kvalitetsbevisst kaffebar i nabolaget. Tilstedeværelsen i livet her og nå er alfa omega. Kvalitet likeså. Og som bevisste forbrukere og kunstpublikummere skal vi ikke ta til takke med mindre.