Skrevet av Per ManingJohn Szarkowski var kanskje den viktigste kuratoren innenfor fotografi i den vestlige verden i vår tid. I 1990 skrev U.S.News & World Report: Szarkowski´s thinking, whether Americans know it or not, has become our thinking about photography.
John Szarkowski vokste opp i Wisconsin og ble interessert i fotografi allerede i 11års alderen. I 1948 ble han museumsfotograf ved Walker Art Center, Minneapolis. Året etter hadde han sin første separatutstilling ved samme museum, og senere fulgte mange store utstillinger med egne fotografier. Han mottok sitt første Guggenheim - stipend i 1954, og sitt andre i 1961.
I 1962 ble han håndplukket av Edward Steichen til å overta ansvaret for fotografi i The Museum of Modern Art, New York (Moma). Til da hadde nesten ingen gallerier i New York vist fotografi i sine lokaler! De fleste kjenner til hvilken betydning dette fikk på den internasjonale kunstscenen. Han kuraterte mange viktige utstillinger, og åpnet opp for bl.a. Garry Winogrand, Diane Arbus og Lee Friedlander. Han underviste på Yale, Harvard, Cornell og New York University, og ga ut en rekke viktige bøker om fotografer og fotografiet.
Jeg hadde gleden av å møte han på Moma i 1988. Szarkovski hadde da innført i museets politikk at alle (fra hele verden) som ønsket det, hver onsdag kunne innlevere sine bilder i resepsjonen på museet. Tanken bak dette var at ettersom kuratorene på museet ikke hadde kapasitet til å oppsøke fotografer rundt om i verden, skulle alle kunne komme med bildene sine til museet! Betingelsene var at de lovet å se på alle innleverte fotografier, men at de ikke kunne respondere hvis de ikke var interessert. En onsdag den høsten leverte jeg mine silverprints fra Leo-serien i resepsjonen. Jeg gikk mange turer opp og ned foran museet i løpet av dagen og tenkte på hva som kom til å skje. På ettermiddagen gikk jeg til hotellet for å roe ned. Etter en kort stund ringte telefonen, det var fra Moma. John Szarkovski ville møte meg, gjerne nå! Jeg svevde til museet, og henvendte meg i resepsjonen. Jeg var ventet, og tok heisen opp til fotografiavdelingen, hvor jeg ble ført inn i et rom der alle fotografiene av Leo var plassert utover et stort bord. Og der sto han, John Szarkowski. Han sa at han likte bildene mine svært godt og ville kjøpe til museets samling. At bildene mine fikk anerkjennelse av John Szarkovski, og samtidig se alle bildene mine ligge fremme på Moma - det var stort! Vi hadde en lang og interessant samtale og jeg forsto hvilken flott og vital person han var, og hvor genuint opptatt han var av fotografiet. Det hører med til historien at Leo året etter ble utstilt i museet sammen med den faste samlingen av fotografier.
I 1991 avsluttet han sin karriere på New York Museum of Modern Art, og fordypet seg i sin egen billedverden. I 2005 hadde han utstillinger flere steder i USA med egne fotografier. Hans første retrospektive utstilling ble vist på Moma våren 2006.
En høvding og en stor fotograf er gått bort. Han så lyset.
Per Maning
John Szarkowski vokste opp i Wisconsin og ble interessert i fotografi allerede i 11års alderen. I 1948 ble han museumsfotograf ved Walker Art Center, Minneapolis. Året etter hadde han sin første separatutstilling ved samme museum, og senere fulgte mange store utstillinger med egne fotografier. Han mottok sitt første Guggenheim - stipend i 1954, og sitt andre i 1961.
I 1962 ble han håndplukket av Edward Steichen til å overta ansvaret for fotografi i The Museum of Modern Art, New York (Moma). Til da hadde nesten ingen gallerier i New York vist fotografi i sine lokaler! De fleste kjenner til hvilken betydning dette fikk på den internasjonale kunstscenen. Han kuraterte mange viktige utstillinger, og åpnet opp for bl.a. Garry Winogrand, Diane Arbus og Lee Friedlander. Han underviste på Yale, Harvard, Cornell og New York University, og ga ut en rekke viktige bøker om fotografer og fotografiet.
Jeg hadde gleden av å møte han på Moma i 1988. Szarkovski hadde da innført i museets politikk at alle (fra hele verden) som ønsket det, hver onsdag kunne innlevere sine bilder i resepsjonen på museet. Tanken bak dette var at ettersom kuratorene på museet ikke hadde kapasitet til å oppsøke fotografer rundt om i verden, skulle alle kunne komme med bildene sine til museet! Betingelsene var at de lovet å se på alle innleverte fotografier, men at de ikke kunne respondere hvis de ikke var interessert. En onsdag den høsten leverte jeg mine silverprints fra Leo-serien i resepsjonen. Jeg gikk mange turer opp og ned foran museet i løpet av dagen og tenkte på hva som kom til å skje. På ettermiddagen gikk jeg til hotellet for å roe ned. Etter en kort stund ringte telefonen, det var fra Moma. John Szarkovski ville møte meg, gjerne nå! Jeg svevde til museet, og henvendte meg i resepsjonen. Jeg var ventet, og tok heisen opp til fotografiavdelingen, hvor jeg ble ført inn i et rom der alle fotografiene av Leo var plassert utover et stort bord. Og der sto han, John Szarkowski. Han sa at han likte bildene mine svært godt og ville kjøpe til museets samling. At bildene mine fikk anerkjennelse av John Szarkovski, og samtidig se alle bildene mine ligge fremme på Moma - det var stort! Vi hadde en lang og interessant samtale og jeg forsto hvilken flott og vital person han var, og hvor genuint opptatt han var av fotografiet. Det hører med til historien at Leo året etter ble utstilt i museet sammen med den faste samlingen av fotografier.
I 1991 avsluttet han sin karriere på New York Museum of Modern Art, og fordypet seg i sin egen billedverden. I 2005 hadde han utstillinger flere steder i USA med egne fotografier. Hans første retrospektive utstilling ble vist på Moma våren 2006.
En høvding og en stor fotograf er gått bort. Han så lyset.
Per Maning
John Szarkowski 1925 - 2007
Per Maning i Moma, 1990
Robert Meyer