Eleanor sa aldri nei

Hver morgen forlot Harry Callahan hjemmet sitt i Chicago for å fotografere byen han bodde i. Ettermiddagen brukte han i mørkerommet. Til tross for den store aktiviteten produserte han ikke mer enn et halvt dusin ferdige bilder i året. Favorittmotivene var konen Eleanor, datteren Barbara og gatene, bygningene og livet i byene hvor han bodde. Callahans arbeid var en respons på hans eget liv. Det er personlig orientert og flere av bildene hans portretterer relasjonene i egen familie.

Frem til Harry Callahan døde i 1999 var konen Eleanor hans mest trofaste modell. Til utstillingens kurator forteller Eleanor at hun tror Harry startet å fotografere i 1938. Fra den dagen de giftet seg stoppet han aldri å fotografere. Han hadde alltid kameraet i hånden.

Selv om Eleanor veldig ofte var Harry sitt subjekt eksperimenterte han i det uendelige i måten han presenterte henne på. Han omfavnet en rekke teknikker som storformatnegativer og flereksponeringer for å utforske fotografiets ekspressive natur.

Callahan elsket å leke med kameraet og var inspirert av Ansel Adams og ikke minst av livet til Alfred Stieglitz. Han fotograferte ting som for de aller fleste er veldig nært. Man skulle tro at en dedikert fotograf ville brukt en brøkdel av tid for å dokumentere det som Callahan brukte et liv på. Dette viser derimot hvor dedikert Callahan var til de nære tingene i hans eget liv. Hans prosjekt som fotograf var en reaksjon på hans egen livskvalitet. Fotograferingen var både en måte å møte og gjøre seg trygg på livet.

Utstillingen på High Museum of Art i Atlanta er den mest omfattende og intime på flere tiår som presenterer Harry Callahans livspartner Eleanor.

_________________________________

Harry Callahan: Eleanor
8. September - 9. Desember

High Museum of Art i Atlanta
http://www.high.org