Never Try to Trick Me With A Kiss

Ole John Aandal er født og oppvokst i Porsgrunn, men har bodd i Oslo (og Bergen) de siste 25 årene. Nå viser han fire utvalgte prosjekter i Porsgrunn kunstforening i en retrospektiv presentasjon. Som kunstner er han kanskje best kjent gjennom sin postmoderne behandling av forholdet mellom nyhetsmedienes bruk av fotografi og betrakter. Det er blitt mange år siden han stilte ut, så det er godt å se ham tilbake igjen. Han deltok riktignok på Fotografiets dag i Horten og på jubileumsutstillingen i Fotogalleriet. Da stilte han ut deler av sitt siste prosjekt med bilder fra Internett. Og igjen markerer han sitt klarsyn i forhold til hvordan vi ser på bilder, og hvordan dette umerkelig endrer seg.

Never Try to Trick Me With A Kiss
Det siste prosjekt (2007) handler om bilder unge jenter legger ut på nettet, for å få anerkjennelse for sin kvinnelighet, og i konkurranse med jevngamle jenter. Bildene er ofte tatt med mobiltelefon-kamera. Som tittel på prosjektet - og utstillingen forøvrig har han valgt å sitere Sylvia Plaths dikt: Never Try to Trick Me With A Kiss. Nyhetsmediene har selvfølgelig forsøkt å hause opp saken som et overtramp, men prosjektet handler mer om en ny bildekultur som er dannet pga interenett og mobiltelefon-kameraer.

Videre stiller Ole John Andal ut tre tidligere prosjekter, Gamle Helter, Samaritanen og Golden Moments. Både Gamle helter og Samaritanen handler om pressens bruk av fotografi, og den ensidige og ofte fordømmende måten nyhetsfotografier håndterer sine motiver. Golden Moments, derimot, har sitt opphav i Ole John Aandals arbeide med kulturtidsskriftet feks.

Gamle Helter
Prosjektet er fra 1993 tar Ole John Aandal opp de kjente fotografiene fra nyere historie, bilder som brukes for å bekrefte historiske hendelser. Fordi fotografier taler så direkte til betrakter og appellerer til egen erfaring, forsøker Ole John Aandal å vise hvordan vi gjerne oppfatter bilder empatisk, og husker den som 'om vi var der' da det skjedde. Han bruker sitt eget ansikt for å formidle betrakters (og sin egen) posisjon i måten vi husker bilder på, slik at

Samaritanen
I denne serien fra 1995 tar han opp nyhetsbilder fra sin egen samtid (da bildene ble laget). I stedet for å bekrefte nyhetsmedienes ensidighet, tar han liksom 'parti' med den som ble utsatt for 'overgrep' av kameraer og uthengt, med prinsesse Diana som ble 'snikfotografert i et helsestudio. Her dukker plutselig Ole John Aandal opp som en barmhjertig samaritan og segger plaster på såret. På samme måte napper han Arne Treholdt i armen for å gjøre ham oppmerksom på at han blir snikfotografert av overvåkningspolitiet, eller han sogår mellom paparazzi-fotografen som forsøker å ta bilder av Woody Allen og hans stedatter.

Golden Moments
Hele denne serien ble laget 1996 på porselensplater for og stilles ut på Bomuldsfabrikken i Arendal. Han stilte ut sammen med Harald Solberg og Irene Nordby. Alle sammen viste arbeider med porselen, og bak sto naturligvis Porsgrunn Porselen. Men et bilde fikk sin egen historie, selv om det allerede hadde prydet forsiden på tidsskriftet feks.

Gro Harlem Brundtland
Her er Gro Harlem Brundtlands ansikt blandet med det danske maleriet av fiskeren - og senere lagt på en porselensplatte. Opprinnelig skulle også denne produseres av Porsgrunn Porselen, men fabrikken var i tvil om de kunne bruke dette bildet. Derfor skrev de til statsministerens kontor for å høre om det kunne aksepteres. I svarbrevet ble det påpekt av Gro Haralem Brundtland egentlig er utdannet som lege, og derfor er imot røyking, så de kunne ikke akseptere at hun ble fremstilt i sydvest med en snadde i munnen. Avslaget førte til at Ole John Aandal måtte produsere denne talerkenen på en annen måte til utstillingen på Bomullsfabrikken i Arendal (Morgenen utstillingen åpnet, ble det meldt fra statsministerens kontor at Gro Harlem Brundtland vile gå av som statsminister ...)

For mange vil denne utstillingen kunne vekke minner, både fra de historiske bildene og nyhetsbildene. Utover den pressekritiske siden ved disse seriene, så har de fremdeles evne til å more. Og hvorfor skulle ikke kunstnere også kunne bruke humor selv om temaet kan være både trist eller kritisk.

'A stone can masquerade where no heart is
And virgins rise where lustful Venus lay:
Never try to trick me with a kiss'
Sylvia Plath

http://www.porsgrunnkunstforening.no