Arbus, Avedon og Sander i New York

Fotografiet som medium egner seg godt til prosjekter som tåler å bli observert gjentatte ganger, mange fotografer velger derfor å bruke mange år på et bestemt prosjekt. Velkjente navn som Diane Arbus, Richard Avedon og August Sander har det til felles at de i løpet av sin karriere brukte tid som et viktig element i sine portretter. I utstillingen “Arbus, Avedon, Sander" vises portretter som spenner over et lengre tidsrom

For fotografen August Sander (1876-1964) var fotografiet et verktøy for å finne frem til hva han definerte som det “universalt menneskelige". Han skal ha sagt at “ikke noe virket mer naturlig enn å bruke et fotografi som en refleksjon på tiden vi lever i og som i tilegg er absolutt tro mot naturen". Blant Sanders arbeider er porteføljen Die Stammappe som han så på som sitt livs arbeid. Die Stammappe inneholder portretter av mennesker fra landsbygda i Tyskland. August Sander vokste selv opp på landsbygda og valgte derfor å fotografere personer som minnet ham om mennesker han møtte i løpet av oppveksten. Sånn sett er August Sanders portretter et forsøk på å finne frem til et utrykk for det allment menneskelige uavhengig av tid og rom.

Richard Avedon (1923-2000) hadde lenge et relativt kjølig forhold til sin far, Jacob Israel Avedon. I et forsøk på bedre forholdet skrev Avedon et brev til faren hvor han lurte på om han kunne fotografere ham, noe faren sa seg villig til. Avedon skrev i brevet at “når du poserer for et fotografi er det med et smil som ikke er ditt. Det jeg setter pris på ved deg er din intensitet. Jeg ønsker å ta bilder som er like intense som mennesker".
Avedon som da allerede var en godt etablert fotograf, tok bilder av sin far fra 1969 frem til han døde av kreft i 1973. Fotografiene som er inkludert i denne utstillingen viser en usminket og ærlig dokumentasjon av sin egen fars kamp mot kreft.

Diane Arbus (1923-1971) var lenge interessert i samfunn som på en eller annen måte var isolert fra samfunnet forøvrig. I 1969 begynte hun å fotografere på en institusjon for mentalt syke i New Jersey. I løpet av to år besøkte hun dem under spesielle anledninger som pikniker, dansetilstelninger og Halloween. Fotografiene i denne utstillingen viser Diane Arbus øye for detaljer og hvordan hun velger å tolke menneskelig tilstedeværelse. Arbus så på tilstedeværelse som noe flyktig og udefinerbart men også som et symbol på virkelighet.

_____________________________________

Mer informasjon og bilder:
http://www.pacemacgill.com/