Oppsummerer livet med Jokke og Valentinerne

Når May-Britt Aasen fotograferte livet med Jokke & Valentinerne var hun minst av alt interessert i å fotografere ''brebeinte høytidsdager" for å vise oss at noe stort fant sted på scenen. Hun var mer opptatt av de små øyeblikkene som kan fortelle en historie som betrakteren kan delta i. Utstillingen “GUTTA –på veien med Jokke & Valentinerne" viser oss mange slike øyeblikk hvor fotografiet gir oss en bakgrunnshistorie om hvordan de udødelige låtene til Jokke og Valentinerne kunne bli til. «Mange av disse “Gutta-bildene" er utypiske som rockebilder, men samtidige er de ikke utypiske for det rockebandet jeg spilte i. De sier noe om oss og jeg har alltid prøvd å styre unna de vanligste klisjeene i rockefotosjangeren», sier May-Iren Aasen.

«Joda, vi var kjærester fra 1982 til 1990, men fortsatte å være venner etter det, og vi fortsatte å spille sammen, sier May-Irene om forholdet til Jokke. «Bandet ble oppløst i 1995, men vi fortsatte å spille en til to konserter årlig frem til 1998». I et intervju med Dagsavisen sier May-Irene Aasen at det egentlig ikke var så rart å stille ut bildene, men da hun tok dem frem for første gang for å begynne å jobbe med boka som bærer samme navn som utstillingen var det tøft. «De handler om levd hverdagsliv snarere enn bredbeinte, rølpete rockemyter», sier May-Irene Aasen.

May-Irene Aasen var Jokke & Valentinernes trommeslager fra bandets start i 1982 frem til siste konsert i 1998. Hun er i tillegg utdannet fotograf, og har en rekke utstillinger bak seg. May-Irene Aasen ble tidlig på 80-tallet inspirert av fotografer som Robert Frank, Christer Strømholm og Anders Petersen, noe som har vært med å prege hennes holdning til fotografi.

Når May-Irene skulle ta fatt på arbeidet med boka, begynte hun med å holde lysbildekvelder for personer som kunne fortelle historier. «Jeg hadde avfotografert papirkopiene og Mode Steinkjer skrev så blekket sprutet», sier May-Irene. « Ikke sånn at vi fortalte direkte hva som skjedde på bildene, men prøvde heller å få i gang en prosess slik at vi kunne huske og assosiere. Senere gjorde Mode Steinkjer noen enkeltintervjuer for å oppklare uklarheter».

Videre sier May-Irene at 500 fotografier ble brukt i denne prosessen, men at det måtte redigeres ned til 200, og at selve utstillingen består av rundt 30 bilder . «Jeg må se hva jeg får plass til. Galleriet er ikke så stort så det vil bli rimelig tettpakket på veggen».

«Vi har jo ingen tradisjon for fotobøker her i Norge, så fotografier blir stort sett vurdert som illustrasjon til tekst. Men akkurat denne boka er forløst av fotografiene og hadde aldri blitt laget hvis det ikke var for bildene», avslutter May-Irene Aasen.

Utstillingen på Galleri MAP, som også er en salgsutstilling, åpner 28. februar og varer i to måneder.

__________________________________

Mer informasjon:
Galleri MAP http://www.galleri-map.no/