Abstrakt og absurd på Preus

Det er ti år siden Preus museum sist hadde en utstilling som fokuserte på tilvekst til den opprinnelige samlingen. Derfor sier det seg selv at man bare vil få se et lite utvalg nå siden det er tilkommet flere tusen fotografier på de ti årene som har gått.

Leif Preus samling av fotografier hadde sin hovedvekt på internasjonalt fotografi og fotohistorie. Det har derfor vært viktig, skulle museet virkelig være et norsk fotomuseum, å bygge opp samlingen hovedsakelig innenfor norsk fotografi. Dette har man gjort både ved å definere hvilke grupper som et nasjonalt museum måtte ha og så ta kontakt med de aktuelle fotografene og organisasjonene. Og ved aktivt å si ja til gaver man har blitt tilbudt fra fotografer, arvinger, samlere eller andre som ville supplere det museet har hatt i samlingen på en fin måte. En veldig viktig samarbeidspartner har i flere år vært Norsk Kulturråds innkjøpskomité. De har tilført museet samtidskunst, et felt som museet i liten grad kunne dekke siden man anså det viktig å prioritere det eldre materialet som sto i fare for å gå tapt.

Ved Preus museum var det først i 2007, gjennom nedleggelsen av Norsk Kulturråds innkjøpskomité, at museet ble tilført egne innkjøpsmidler. Bortsett fra en bevilgning på ca. kr. 100.000 i forbindelse med åpningen i 2001 har man i perioden 1995-2006 ikke fått øremerkede midler til å kjøpe for. Likevel er det satt av noe midler hvert år til innkjøp. Samtidig har privatpersoner og fotografer sjenerøst bidratt med gaver som har omfattet både enkeltbilder og hele arkiv.

Få av disse fotografiene har vært vist tidligere. Noen har vært kjøpt for å utdype spesielle utstillinger og derfor vært tilgjengelig i en periode, men de fleste har aldri vært vist. Vi har tatt et lite utsnitt og presenterer dem i en sammenheng vi har kalt "Abstrakt og Absurd".

"Abstrakt og Absurd" handler om fotografiets evne til å gi kjente gjenstander og situasjoner en annen mening. To retninger som i og for seg har utspring i det samme. På den ene siden fotografiets evne til å fremmedgjøre det kjente og på den andre siden sette kjente elementer sammen til nytt innhold.