Fotografier som provoserer

Helt siden fotografiets oppfinnelse i 1839 har det vært gjenstand for en rekke debatter som av og til har endt opp i rettsalen. Fotografiet har ofte vært på kollisjonskurs med rådende lover og regler og har derfor måttet takle både sensur og manipulering. Utstillingen Controversies, A Legal and Ethical History of Photography er et resultat av flere års forskning på hvordan samfunn forholder seg til bilder som provoserer. Utstillingen tar sikte på å belyse hvordan slike bilder blir mottatt av et publikum, og hva det kan si oss om fotografiet som medium.

Får samfunn til å vurdere seg selv

Denne utstillingen har brakt sammen et vidt spekter av fotografier, fra dets barndom opp til i dag. Felles for disse fotografiene er at de har vært gjenstand for debatt eller rettslige prosedyrer. Samlet sett gir disse bildene oss et innblikk i hvordan enkelte fotografier kan få et helt samfunn eller en kultur til å ta seg selv opp til vurdering.

-Hva som er akseptabel uttrykksmåte for fotografer varierer fra land til land. Dette gjør spørsmålet desto mer komplekst, men paradoksalt nok også mer interessant. De mange kontroverser relatert til fotografi setter søkelys på hvor mangfoldig tolkningen av fotografier er, sier kurator for utstillingen, Daniel Girardin i  utstillingens pressemelding.

Komplisert lovverk

Helt siden fotografiet ble oppfunnet har fotografer måtte kjempe for at arbeidene deres skulle bli ansett som kunst, for på den måten rettferdiggjøre kravet om opphavsrett. Disse rettighetene utviklet seg gradvis i USA og Europa, og var et resultat av lover som ble vedtatt som følge av debatten over fotografiets kunstneriske status.

-Denne prosessen var ikke enkel i en tid da fotografiet fortsatt var nytt. Når det ble klart at fotografiet ville forandre kunstneriske tradisjoner på grunn av dets unike evne til reproduksjon, oppsto en hel rekke nye spørsmål som ingen hadde tatt stilling til før fotografiet kom på banen, forklarer kurator Daniel Girardin.

Loverket henger etter

Fra 1850 og fremover fant rettsystemet det vanskelig å plassere fotografiet i henhold til et bestemt lovverk. Å analysere bilder er noe hvert individ gjør i samsvar med moralske eller filosofiske overbevisninger. Dette er også hva et samfunn gjør ved å henvise til de lover som lager grunnlaget for en gitt kultur. Disse reglene forandrer seg i takt med at holdninger forandrer seg i samfunnet.

-Fotografer, uansett hvordan de jobber, er kneblet av en rekke lover og regler som til stadighet blir testet. I de fleste tilfeller har lovverket vanskelig for å holde følge med utviklingen innenfor kunstens verden. Enkelte lover blir ikke satt i verk ettersom de ikke lenger er gyldige i en bestemt situasjon, mens andre blir til som et resultat av rettsaker. Fotografier som har vært publisert i en årrekke kan plutselig bli forbudt, mens andre kan begynne å sirkulere fritt etter mange års fravær. Det det hele kommer an på er hvordan bilder blir tolket og hvilke meninger som blir tillagt dem, fortsetter Daniel Girardin.

Oliviero Toscani og Benetton

Oliviero Toscani er en velkjent motefotograf som har arbeidet for blader som Elle, Vouge, Harper’s Bazaar og Stern. Toscani er mest kjent for arbeider han gjorde for Benetton fra 1982 til 2000. I denne perioden hadde Toscanis bilder gitt Benetton en visuell profil som utvilsomt hjalp selskapet med å befeste sin posisjon i markedet. I 2000 hadde Benetton blitt et av verden 5 mest kjente selskaper med butikker i mer enn 120 land.

Spiller på kontraster

Oliviero Toscani begynte reklamekampanjen for Benetton med en serie av variasjoner over navnet The United Colors of Benetton. Toscanis kjennemerke var å bruke sterke kontraster side om side i samme bilde for på denne måten å lage et smått provoserende budskap som uansett formidlet positive verdier som likhet, fred og aksepteringen av forskjeller.
Etter hvert tok Toscani ideen med kontraster et steg videre med bilder av en svart kvinne som ammer en hvit baby, eller en hvit ulv og et svart får for å ytterligere forsterke budskapet.

Toscanis temaer ble stadig mer provoserende, spesielt når han fokuserte på nyheter og aktuelle temaer. I 2000 fotograferte Toscani 26 amerikanske fanger som ventet på dødsstraff. Det faktum at Toscani brukte innsatte fanger i en kampanje for Benetton, skapte rabalder blant publikum og familien til de pårørende. Som følge av dette, bestemte Benetton seg for å avslutte samarbeidet med Oliviero Toscani.

Press fra paven og Vatikanet

Bildet Kissing-nun, 1992 viser to personer som i ferd med å utføre ett sensuelt kyss. Ved å bruke to individer som i kraft av sin religiøse overbevisning har sverget seksuell avholdenhet, utfordret Toscani en av de grunnlegende verdiene til den katolske kirke. Det var uunngåelig at en del av publikum ble dypt provosert av Toscanis fotografi, og bildet ble etter press fra paven og Vatikanet forbudt.

Frank Fournier
 
Den 16 november 1985, etter et vulkanutbrudd i Colombia, ble Omayra Sánchez offer for et jordras som fulgte etter vulkanutbruddet. I tre dager prøvde et redningsmannskap å redde Sánchez med hele verden som vitner via TV og aviser. Ekstra hjelpeutstyr som kunne ha gjort arbeidet lettere kom ikke i tide, og den unge Omayra Sánchez døde som et følge av jordraset.

Følelse av maktløshet

For fotografen Frank Fournier, som var medlem av bildebyrået Contact Press Images, var følelsen av maktesløshet overveldende. Han var ikke i stand til å hjelpe Omayra Sánchez eller andre ofre for vulkanutbruddet, og innså at alt han kunne gjøre var å dokumentere dramaet i håp om at dette kunne mobilisere internasjonal hjelp.

Frank Fournier hadde stor fremgang som følge av bildene han tok av denne naturkatastrofen. I 1986 vant han World Press Photo med portrettet av Omayra Sánchez. Fremgangen til tross, Frank Fournier var lenge forfulgt av tvil og samvittighetskvaler på grunn av bildene han tok.

Etisk dilemma

Fourniers handlinger viser hvordan en fotograf kan bli tvunget til å sette spørsmålstegn ved legitimiteten i sitt eget arbeid. I en slik situasjon som Fournier ble konfrontert med, hadde det ikke vært bedre å hjelpe istedenfor å ta bilder?

For enkelte var publiseringen av Omayra Sánchezs kamp mot døden rett og slett vulgær. Mer enn noe så understreker Frank Fourniers historie et etisk dilemma. Skal man vise virkeligheten slik den er og risikere å sjokkere publikum, eller er det riktigere å la være å dokumentere slike hendelser? Mange fotografer vil insistere at for dem så er det svært viktig at publikum blir informert.


Utstillingen Controversies, A Legal and Ethical History of Photography, varer frem til 1. juni
_________________________________________

Mer informasjon:
www.elysee.ch